Veteranbiler med intern forbrenningsmotor

Mange av de tidlige forsøkene på å lage biler med en indre forbrenningsmotor, stanset fordi det ikke fantes drivstoff som egnet seg. De første indre forbrenningsmotorer gikk av rent praktiske grunner derfor på gass. Den sveitsiske ingeniøren de Rivaz bygde den første interne forbrenningsmotoren i 1806. Denne ble drevet av at hydrogen og oksygen ble sprøytet inn i en sylinder. Som kjent er blandingen av de to gassene eksplosiv. Dette konseptet ble prøvd ut flere steder. Dette var ikke noen stor suksess om man sammenlikner med moderne biler, og gjennomsnittsfarten lå gjerne under 5 km/t.

Bensinen kommer på markedet

Rundt 1870 satte Siegfried Marcus en bensinmotor på en liten kjerre, og skapte med dette det første kjøretøyet som ble drevet frem med bensin. Han utviklet med årene konseptet videre, og sikret seg flere patenter for forgassere og for det elektriske systemet som trengs for å drive forbrenningen. Den første bilen bygget han i 1888. Marcus-bilen kan man i dag se utstilt i Wiens tekniske museum.

Daimler, Benz og Maybach

Nesten samtidig arbeidet også andre tyskere med den samme målsettingen. Dette inkluderer kjente navn som for alltid er skrevet inn i bilens historie. Selskap som Benz, Daimler, og Maybach, ble alle etablert i denne perioden. Fra 1889 har Maybach og Daimler sa1885Benzmmen bygget en bil som faktisk er en bil. Dette i den forstand at det ikke kun er en kjerre som man har puttet en motor på, men et kjøretøy som er bygget slik at motoren skal passe inn og fungere best mulig.

Denne første generasjonen av veteranbiler eksisterer også fortsatt i privat eie selv om de forskjellige bilene er meget få i antall. Rundt århundreskiftet fantes det mange små bilfabrikker på det europeiske kontinentet, men om man ser på produksjonen for 1903, så var denne på totalt 60 000 i hele verden. Da sier det seg selv at det er flaks om et eksemplar har overlevd så lenge.