Bilens utvikling før og under Første Verdenskrig

Dette er en periode som på det amerikanske fagspråket gjerne omtales som messing-tiden (Brass), mens man i England gjerne omtaler periodens veteranbiler som Edvardianske, etter den sittende regenten. Dette er en periode hvor bilen utvikler seg meget raskt, fra en sped begynnelse, til noen riktige kraftpakker.

Fartsrekorder på over 200 km/t

Når de grunnleggende konseptene rundt den nye teknologien begynte å bli kjente, begynte ingeniørene og produsentene å teste den nye teknologiens grenser. Billøp er meget populære; ikke bare er de god reklame, men de er også en god måte å teste produktene på. I begynnelsen av perioden var dampdrevne biler fortsatt do59b22c84b84ef1358744111b205c12c6minante, og de presterte fortsatt bedre enn de fleste bensindrevne kjøretøy. Stanley Steamer var en racerbil som oppnådde hastigheter på over 200 km/t i 1906. Likevel ble forskjellige teknologiske nyvinningene trukket sammen for å skape det som man i dag forbinder med bil. En intern forbrenningsmotor, elektrisk tenning, støtdempere og stålrammer tok langsomt over der treverk ikke lenger strakk til. Overføringen ble raffinert slik at farten nærmest ble trinnløs, og girkasser begynte samtidig å bli vanlige. Sikkerhetsglass ble patentert i 1905, men ble ikke standard før i 1926. Den store forandringen summeres best med ett ord, Ford.

T-Ford slår alle av banen

I USA så man i denne periode fortsatt mange biler som etterliknet hestekjerrer. Hele 75 produsenter fylte veiene med denne typen biler. Disse ble alle slått av banen når Henry Ford lanserte sin Modell T i 1912. Bilen oppnådde enorme produksjonstall, den var billig på grunn av produksjonsmåten og bilen oppnådde med T-Ford en helt ny og større spredning. Om man er så heldig å komme over en veteranbil fra perioden, så er det gjerne en T-Ford. De fleste samlerbiler som i dag fortsatt er i private hender, så gjerne dagens lys i perioden som følger etter verdenskrigen, selv om disse eksemplarene også kan være meget sjeldne.